REDUSERT TOLERANSE FOR LYD 

Hyperacusis, Misophonia og Phonophobia:  

Behandling for redusert toleranse for lyd, på nivå med verdensledende klinikker: 

Takk for at du viser interesse for behandling av redusert toleranse for lyd, hos Hørsel og Tinnitusklinikken. 
Vi har spisskompetanse på behandling av tinnitus og redusert toleranse for lyd (hyperacusis/hyperakusis og misophonia/misofoni). 

Vi benytter oss av en spesifikk nevrologisk metode utviklet av nevrologen dr. Pawel J. Jastreboff. 
Han har forsket på denne metoden siden 80-tallet og behandlet folk med tinnitus og redusert toleranse for lyd, siden 90-tallet. 
Dr. Jastreboff har jobbet ved mange akademiske institusjoner, blant annet ved Polish Academy of Sciences, Tokyo University (Japan), University College London (UK) og University of Maryland (USA). 

Denne metoden er basert på hvordan ulike deler av nervesystemet aktiveres ved tinnitus og redusert toleranse for lyd, og hvordan denne patologiske nerveaktiviteten, som trigger ubehagelige reaksjon, kan reverseres, slik at den rammede ikke plages av tinnitus og redusert toleranse for lyd. 
Denne metoden kalles TRT (Tinnitus Retraining Therapy), og er brukt i ca. 30 år for å behandle folk med ovennevnte plager.  
TRT er også omtale i over 150 profesjonelle vitenskapelig forskningsartikler.
Det finnes sold dokumentasjon på at behandling med denne metoden, i de fleste tilfellene, gir varig signifikant forbedring.  

Vi har dirkete kontakt med dr. Pawel J. Jastreboff/Jastreboff Hearing Disorders Foundation, ved Maryland, USA, og bruker de samme behandlingsmetodene.

Redusert toleranse for lyd: 

Ulike lyder med ulike toner, styrke og varighet, kan oppleves behagelig for noen, eller oppleves nøytral (ikke behagelig eller ubehagelig).
Noen kan opplevde de samme lydene ubehagelig, ukomfortabel, irriterende og smertefull.

Folk som får ubehagelige reaksjoner på lyder, som ikke er ubehagelig for den generelle befolkningen, har redusert toleranse for lyd. 
Disse reaksjonene er ofte ubehag i øret eller kroppen, og oppleves som blant annet stress, irritasjon, angst, sinne, frustrasjon, ønske om å flykte, ønsker om å gråte, føle fysisk smerte, føle begrenset til å gjøre ting, føle ubehag, problemer med konsentrasjon, problemer med å nyte aktiviteter med høy lyd eller spesifikke lyder, for mye oppmerksom på de fleste lyder i omgivelser, frykt for lyd, emosjonell stress, bekymring og problemer med søvn. 

Det er ikke uvanlig at folk med redusert toleranse for lyd, også har tinnitus. 
Ca. 60% av folk med plagsom tinnitus, har også redusert toleranse for lyd. 

Noen har en lett grad av redusert toleranse for lyd og trenger ikke behandling, mens andre kan ha en alvorlig grad av redusert toleranse for lyd, slik at det hindrer dem å være i miljøer med høy lyd, hindre dem i å jobbe, hindre dem i å være i sosiale sammenhenger, påvirke familielivet negativt, og i ekstreme tilfeller kan det føre til at det kontrollere den rammedes hverdag.
Mildere former av redusert toleranse kan også påvirke livskvaliteten til den rammede. For eksempel kan det ha negativt påvirke bilkjøring, handle i butikken, restaurant besøkt, kino besøk, være med i sportsaktiviteter, bruk av verktøy som lager støy, bruk av hårføner og støvsuger, og høre på musikk. 

 Årsaken til redusert lyd toleranse er ikke alltid kjent, men forbindes ofte med kontinuerlig lyd på jobb/skole, eksplosjon og impulslyder som lyder fra våpen og fyrverkeri, hodeskader, operasjon av hodet (spesielt operasjoner som involverer ørene), infeksjon i mellomøret, migrene, stress som assosierer med aktiviteter med my lyd, som besøk hos tannlege, bryllup, konsert, eller spiselyder fra en ny uvennlig person, og langvarig emosjonell stress som for eksempel ved arbeidsplassen eller i forhold.  

Det er en del medisinske tilstander som kan linkes til redusert toleranse for lyd og tinnitus, som blant annet Lymes sykdom (flåttbitt), slutt av bruk av benzodiazepiner og tenor tympani syndrom. 
Williams syndrom, autisme og asperger syndrom, tinnitus, depresjon, har også blitt linket til redusert toleranse for lyd.  

Det er ulike mekanismer i hjernen for redusert toleranse for lyd, og av den grunn brukes det hyperacusis/hyperakusis, misophonia/misofoni og phonophobia, for å skille mellom ulike mekanismer som trigger redusert toleranse for lyd.  

Redusert toleranse for lyd er summen av ubehagelige reaksjoner fra misophonia og hyperacusis. 

I hjernen/nervesystemet, er det ulike områder med ulike funksjoner. Det som er relevant for redusert toleranse for lyd, er hørselssystemer, det limbiske systemet som er senteret for følelser og som trigger følelser, og det autonome nervesystemet som kontroller automatiske funksjoner i kroppen/kroppslige reaksjoner. 

Hyperacusis:  

En person har hyperacusis når frekvenser/toner og styrke til lyden, trigger negative reaksjoner. 
Lydens mening og i hvilken situasjon lyden oppfatter, er ubetydelig. 
Dermed vil en person med hyperacusis reagere identiske på samme lyden som oppleves ubehagelig, i alle situasjoner. For eksempel vil lyden av bestikk oppleves ubehagelig, uavhengig av om lyden høres hjemme, på jobb, eller en annen situasjoner, og alle andre skarpe lyder i dette frekvensområdet vil oppleves ubehagelig. 
Når en person har hyperakusis, betyr det at hørselsystemet er hyperaktiv, men andre ord mer sensitiv hørsel enn normalt. 

Mekanismen bak hyperacusis er unormal høy forsterkning/aktivitet i hørselsystemet: 

Hørselsystemet har evnen til å forsterke den samme lyden ulikt, avhengig av situasjon. 
Vi hører for eksempel klokken på veggen tikke når det er stille i rommet, men vi kan ikke høre klokken tikke hvis det er andre lyder i rommet. 
Grunnen til det er at hørselsystemet øker forsterkning når det er stille rundt oss for at vi skal høre svake lyder bedre, og den reduserer forsterkning når det er lyder rundt oss, slik at lyder ikke oppleves ubehagelig kraftig. 

Denne forsterkningsmekanismen i hørselsystemet er automatisk og utenfor vår kontroll. Det er denne forsterkningsmekanismen som kommer ut av balanse ved hyperacusis. 
Lyd med moderat styrke, blir forsterket alt for mye, slik at man opplever lyden som en kraftig, og kraftig lyd blir forsterket alt for mye, og oppleves ekstremt høyt, og trigger emosjonelt og kroppslig ubehag. 

Når lyder forsterkes for mye i hørselsystemet, trigger det aktivitet i det limbiske systemet som trigger negative føelser, og det autonome nervesystem som trigger ubehagelige kroppslige reaksjoner.  
Problemet ved hyperacusis, er unormal høy reaksjon/aktivitet på lyd i hørselsystemet, men det limbiske systemet og autonome nervesystemet som har ansvaret for emosjonelle og kroppslige reaksjoner, fungerer normalt. 

Behandling av hyperacusis består av å re-kalibrere hørselsystemet, med andre ord gjøre hørselsystemet mindre følsom, slik at den forsterker lyder normalt igjen. 

Hyperacusis blir vanligvis uendret eller litt bedre med tiden, men forsvinner ikke uten behandling.
Det tar 1-3 måneder å behandle ren hyperacusis. 

Ca. 30% av tinnitusrammede som trenger behandling, har også hyperakusis. 
Hyperacusis kan forekomme alene, med tinnitus, normal hørsel, hørselstap, phonophobia, tensor tympani syndrom eller misophonia.

Misophonia:  

Som forklart ovenfor, reagerer en person med hyperacusis, identisk på de samme ubehagelige lydene, uavhengig av lydens mening og situasjonen der lyden oppfattes. 

Ved misophonia, vil lydens mening, og i hvilken situasjon lyden oppfattes, spiller en viktig roller. 
Personen vil få negative reaksjoner på lyder som har en spesifikk mening for personen, samt spesifikt mønster på lyde som ikke nødvendigvis trenger å være kraftig, som f.eks. repeterende tikking, tastaturlyd, nabo som spiller musikk, spiselyder, tygging, stemme til en spesifikk person, klikkelyder som for eksempel fra kopimaskin, rennende vann, knekke lyder, lyd fra papir, lyd fra bål, during fra vifte, samtidig kan personen høre på høy lyd som musikk på konsert, uten å få ubehag. 
Ubehag av selve lyden (lydens fysiske karakter som frekvens og styrke), kommer i andre rekke, spiller en sekundær rolle i ubehaget som personen opplever. 

Når en person har misophonia, betyr det at personen misliker en del spesifikke lyder. 
Det er hva lyden forbindes med og i hvilken situasjon den blir hørt, som trigger ubehagelige reaksjoner hos den rammede. 
Negative reaksjoner på lyder er avhengig av personens fortid, og er avhengig av faktorer som ikke har med lyd å gjøre. Med andre ord, personens tidligere evaluering og tolkning av lyd, personens psykologiske profil, og i hvilken situasjon lyden ble presentert. 

Misophonia øker oppmerksomhet på eksterne lyder i rom, og kroppslyder som for eksempel spise og tyggelyder, som folk vanligvis ikke legger merker til og ignorerer. 

 
Mekanismen bak misophonia:

Som forklart ovenfor er problemet ved hyperacusis, unormal høy reaksjon/aktivitet på lyd i hørselsystemet, mens det limbiske systemet og autonome nervesystemet som har ansvaret for emosjonelle og kroppslige reaksjoner, fungerer normalt. 

Ved misophonia, fungerer hørselsystemet normalt, men det er unormal kraftig reaksjon på lyd i det limbiske systemet og det autonome nervesystemet. 
Med andre ord, blir lyd prosessert normalt i hørselsystemet, men reaksjon på spesifikke lyder blir unormal kraftig og trigger emosjonelt og kroppslig ubehag, pga. unormal sterk forbindelse mellom hørselsystemet, det limbiske systemet og det autonome nervesystemet. 

Reaksjon på lyden kan være avhengig av hvilken mening den har for den rammede, og situasjonen hvor den ubehagelig lyder blir presentert. Dermed vil lyden frekvens og styrke, spille en sekundær rolle i ubehaget den trigger. 
En person med misophonia vil få betydelig ubehagelig reaksjon på en svak lyd med et spesifikt frekvensmønster, som for eksempel stemme fra en person, tygge- og spiselyder, men ikke reager på andre lyder med mye kraftigere styrke, som for eksempel høy musikk. 
Videre kan personen reagere kraftig på en lyd et sted, for eksempel hjemme, men ikke reagere på samme lyden i et annet sted, som for eksempel hjem til en venn. 
Dermed vil personens reaksjon på lyden, ikke være basert å selve lyden, men basert på tidligere evaluering av lyden og tanker om at lyden kan være en potensiell fare, eller tenke at lyden kan være harmfull. Denne lyden kan assosieres med en tidligere negativ opplevelse.

Her er det verdt å nevne at disse forbindelsene mellom hørselsystemet, limbiske systemet og det autonome nervesystemet, kan bli kraftigere eller svakere, for vi har med nervesystemet å gjøre, og disse forbindelsene følger prinsipper for betingede reflekser. 

Når misophonia dannes, vil reaksjon på lyd styres av prinsipper for betingede reflekser, og reaksjon på lyd vil være veldig rask, og vil skje uten behov for tenking om mening av lyd, eller tanker om at lyden ikke er bra for den rammende. 

Misophonia og betingede reflekser: 

For å forstå betingede reflekser og redusert toleranse for lyd, kan vi benytte oss av Ivan Pawlovs hund, som de fleste av oss har hørt om: 

Fysiologen og psykologen Ivan Pavlov observerte at hunder utskilte spytt når de så mat, der mat var stimulus og reaksjonen på stimulus var at hunden utskilte spytt, uten å ha kontroll over det. 
Detter er et eksempel på en ubetinget refleks, for det er en medfødt og ikke tillært refleks. 

Pavlov eksperimenterte videre med å presentere en lyd fra en bjelle samtidig/rett etter som han viste hunden mat, og repeterte det mange ganger. 
Det førte til at hunden etter hvert utskilte spytt, når hunden kun fikk høre lyd fra bjellen (uten mat), og hunden hadde ikke kontroll over det. 
Det var et eksempel på hvordan en nøytral/ikke betydningsfull stimulus (lyd fra en bjelle), som ikke trigget noe reaksjon til å begynne med, var endret til å trigge en reaksjon i hunden, og at denne reaksjonen var tillært og ikke medfødt. 
Denne reaksjonen på lyd fra bjellen, hadde blitt en refleks og hunden hadde ikke kontroll over reaksjonen som ble trigget av lyden. 

Denne måten å lage automatisert reaksjon på, i forhold til en nøytral stimulus, kalles klassikk betinging, og det er et resultat av nye forbindelser som dannes i nervesystemet.

I eksemplet ovenfor, betinget man hunden til å utskille spytt (reaksjon), med en spesifikk stimulus (lyd fra en bjelle). 

Eksperimentet ovenfor kan gjøres på en annen måte: 
Istedenfor å presenter mat og lyd for hunden, kan man presentere lyd og ubehagelig elektrisk støt, som gir hunden ubehagelige reaksjoner. 
Ved repetisjon, vil hunden oppleve samme ubehaget, kun ved presentasjon av lyd, uten elektrisk støt. 
Dermed bli hunden betinget til å reagere emosjonelt og fysisk, hver gang hunden hører lyd fra bjellen, for nervesystemet til hunden, assosierer lyden med noe negativt. 
Når det blir en refleks/automatisert, vil reaksjon på lyden skje på et ubevisst nivå i hjernen, og hunden vil ikke ha noe kontroll over det. 

Det er en liggende reaksjon som dannes ved misophonia, for det dannes betingede reflekser, i forhold til spesifikke lyder, som trigger negative reaksjoner, som den rammede ikke har kontroll over. 

Den rammede assosiere lydene med noe negativt, og det trigger en negativ reaksjon, noe som fører til at en betinget negativ reaksjon dannes i nervesystemet.
Misophonia vil aktiverer fight/flight reaksjoner, og den rammede vil ikke ha kontroll over denne prosessen, for det skjer på et ubevisst nivå i hjernen  

Fight reaksjoner kan føre til at man reagerer med å kjempe og det kan være preget av sinne. 
Flight reaksjoner kan føre til at man reagerer med angstpreget flukt. 
Freeze reaksjoner kan føre til at man reagerer med å bli fullstendig låst (frosset). 

Ofte prøver folk med misophonia å beskytte seg ved å overbeskytte ørene, eller holde seg unna situasjoner med lyder som trigger ubehagelige reaksjoner. 

Når disse reaksjonene blir en refleks/automatisert i nervesystemet, kan ikke man tenke eller snakke seg bort fra det. 

Nervesystemet følger spesifikke regler for dannelse av disse betingede refleksene ved plagsom tinnitus. Disse forbindelser er mellom hørselsystemet, det limbiske systemet og det autonome nervesystem. 

Tinnitus Retraining Therapy, trener nervesystemet til å løse opp disse refleksene, slik at lyder som den generelle befolkningen ikke reagerer på, ikke trigger ubehagelige reaksjoner. 
Dermed vil ikke misophonia påvirke den rammede på noen måte, selv om lydene høres og oppfattes. 
Re-trening av disse forbindelsene/refleksene tar flere måneder, for det tar lang tid skape endring i nervesystemet. 

I praksis ser vi at folk med redusert toleranse for lyder, ofte ha både hyperacusis og misophonia i ulik grad, i noen tilfeller phonophobia.  

 Misophonia blir vanligvis verre med tiden, og forsvinner ikke uten behandling. 

Phonophobia: 

Med definisjonen ovenfor av misophonia, vil frykt for lyder, være en spesifikk form for misophonia.
I de tilfellende der frykt for lyd, er den dominere reaksjonen på lyd, og ikke ubehag/irritasjon for lyd som ved vanlig misophonia, bruker vi betegnelsen phonophobia, for det har med frykt å gjøre.
Frykt aktiverer andre deler av hjernen, sammenlignet med ubehag/irritasjon for lyd som man opplever ved misophonia. 
En person med phonophobia vil redd for lyd, og det vil føre til mer isolasjon, for frykt for lyder vil begrense den rammede i å delta i aktiviteter med lyd som kan trigge ubehag. 
Phonophobia er anerkjent i klinisk psykologi og blir behandlet på samme måte som andre sensoriske fobier. 
I nevrologi er phonophobia en av symptomene som assosieres med migrene, og blir behandlet som en del av kronisk nevrologisk lidelse som karakteriseres som spenningshodepine. 

 
Hyperacusis, misophonia kan overlappe hverandre. 
Diagnostisering av hyperacusis og misophonia hver for seg er kompleks, og nødvendig for å riktig behandling, noe som må gjøre av profesjonelle med spesifikk kompetanse. 

Det er verdt å nevne at medisiner har ingen effekt på redusert toleranse for lyd. 

Etter ca. 40 års forskning, og 30 år med bruk av TRT-behandling, ser vi at ca. 80% av folk med misophonia  og hyperacusis, får varig forbedring av behandling med TRT i løpet av 6-9 mnd. Med andre ord, vil verken hyperacusis eller misophonia være et problem i hverdagen. 

Behandling av misophonia er mye mer kompleks sammenlignet med behandling av hyperacusis. 
Det tar ca. 6-9 måneder og iblant lengre tid, for å behandle misophonia.
Man vil opplever betydelig forbedring etter ca. 3 mnd., men vi jobber for varig forbedring, slik at den rammede ikke trenger mer behandling etter ca. 9 mnd. 

De som ikke får signifikant forbedring av behandlingen, kan deles i disse kategoriene:
En gruppe av dem trenger lengre behandling før de merker signifikant forbedring, en annen gruppe bruker medisiner som hindrer endring av betingede reflekser i nervesystemet, en annen gruppe følger ikke TRT behandlingen som vi anbefaler, og en annen gruppe vil av ukjente årsaker ikke ha nytte av TRT, og det inkluderer de som ikke ønsker å bli frisk pga. personlige grunner og forsikringssaker.

Det er også et problem, at ved noen klinikker i verden, er det behandlere som driver med TRT, som ikke har tilstrekkelig kompetanse til å drive med behandling av redusert toleranse for lyd, basert på TRT. Dermed vil ikke den rammede ha signifikant nytte av TRT metoden, og iblant kan plagene bli verre, hvis behandleren ikke har tilstrekkelig kompetanse og gjør feil.  

TRT ser ut til å være en lett metode å anvende, med i virkeligheten er det en veldig kompleks metode, og det krever spesifikk forståelse og kunnskap om hørselsystemet, nervesystemet, audiologi, fysiologi, akustikk, psykoakustikk, psykologi, og høreapparatteknologi. 

Behandlere trenger tilstrekkelig kunnskap og forståelse om TRT metoden, for behandlingen skal skreddersys til den enkeltes plager, og tilpasses i takt med endring av symptomer hos den rammede i løpet av behandlingsforløpet.

Vi har spisskompetanse på TRT metoden.
Vi har en hørselsspesialist som har vært interessert i redusert toleranse for lyd og tinnitusfenomenet i mange år, og har mange års erfaring på dette feltet, blant annet fra Tinnitusklinikken ved Arendal sykehus.
Han har også studert tinnitusfenomenet i mange år, og lært fra en av de beste spesialistene nasjonalt (Georg Træland), og internasjonalt fra dr. Pawel Jastreboff.
Vi har direkte kontakt med dr. Pawel Jastreboff og får støtte fra han ved behov. 
Dermed kan vi garantere at du får behandling på nivå med verdensledende klinikker, og garanterer at du får riktig TRT behandling. 

Du blir også vurdert av ØNH spesialist/lege, noe som er viktig for å utelukke evt. alvorlige underliggende sykdommer.  

Det er verdt å neve at TRT metoden, er ikke den eneste effektive metoden for å behandle redusert toleranse for lyd. 
Både i Norge og utlandet, er det mange behandlere med ulik kompetanse, som bruker ulike metoder for å hjelpe folk med redusert toleranse for lyd.  

Vi mener at TRT, er den beste metoden for å behandle både tinnitus og redusert toleranse for lyd, for vi har dokumentasjon på at det gir varig signifikat forbedring. 
Når man får varig forbedring av behandlingen, vil ikke det være behov for mer behandling. 
TRT metoden gir varig forbedring, for den fokuserer ikke på mestring av plagene, men fokuserer på å fjerne selve problemet. 
Med andre ord, redusere forsterkning i hørselsystemet ved hyperacusis, og ved misophonia, fjerne forbindelser for lyder som trigger ubehag mellom hørselsystemet, det limbiske systemet og det autonome nervesystemet.

Det er verdt å nevne at TRT ofte blir misforstått som kognitiv terapi/kognitiv atferds terapi. 
TRT metoden er veldig forskjellig fra kognitiv terapi. 
TRT metoden inneholder en del grunnleggende elementer fra nevrovitenskap, psykologi, psykoakustikk, fysiologi og audiologi, men kombinasjonen av denne kunnskapen er unik for TRT, og det er denne kombinasjonen som gjør TRT til en av de beste metodene for å behandle både tinnitus og redusert toleranse for lyd.

Behandling for hyperacusis tar vanligvis ca. 1-3 måneder og 6-9 måneder for misophonia. 
Det er ikke uvanlig at personer med hyperacusis og misophonia, også har plagsom tinnitus og iblant tensor tympani syndrom. 

Behandlingen består av evaluering, behandling og kontrolltimer etter 1 mnd., 3 mnd., 6mnd., og 9 mnd., samt at den rammede kan ta kontakt når som helst i løpet av disse 9 månedene og få hjelp. 
Kontrolltimene er viktig, for vi må overvåke og tilpasse behandlingen, i samsvar med endringer den tinnitusrammede opplever under behandlingstiden. 

TRT behandling består av to deler: 

1: 
Informasjon om mekanismen bak redusert toleranse for lyd i nervesystemet, og dens aktivering av automatiske reaksjoner i ulike deler av nervesystemet, spesielt det limbiske systemet (senteret for følelser), og det autonome nervesystemet som kontrollerer kroppens automatiske funksjoner. 
Denne informasjonen er basert på solid og veldokumentert kunnskap fra nevrologi, psykologi, fysiologi, audiologi, akustikk og psykoakustikk. 

Når den rammede forstår denne informasjonen, vil det føre til at det limbiske systemet (senteret for følelser i hjernen) gradvis redusere reaksjon på lyder. Lyder vil dermed trigge mindre negative følelser og ubehag. 

Det kan f.eks. sammenlignes med at man går i en ganske mørk skogsvei, og ser ved siden av veien noe som ligner på en slange uten at man er helt sikker. Det vil det føre til en angst/fryktreaksjon, og det fører til at man stopper, for å undersøke om det er en slange eller et tau. Hvis man ser at det er et tau, vil fryktreksjonen forsvinne.

Det som skjer i hjernen, er at det limbiske systemet (senteret for følelser), kontinuerlig analyserer omgivelsen rundt oss, og advarer oss med negative følelser, for at vi skal holde oss unna det som kan være skadelig for oss, og den vil slutte å trigge negative følelser, når den forstår at det ikke er noe fare. Det er en medfødt overlevelsesmekanisme i hjernen. 

I eksemplet ovenfor advarer det limbiske systemet med å trigge frykt, når man er usikker på om det er en slange eller et tau, og det limbiske systemet slutter å trigge frykt, når den får nok informasjon om at det er et tau og er ufarlig. 
På samme måte vil lyd som trigger negative følelser i det limbiske systemet, være pga. lyd som blir tolket som negativ/farlig. 
Dermed er det behov for spesifikk og riktig informasjon om redusert toleranse for lyd, for at det limbiske systemet hos den rammede, skal slutte å reagere på lyder som vi ikke skal reager negativt på. 

2: 
Spesifikk lydbehandling. 
For å oppnå optimal effekt, raskest mulige, er det behov for høreapparat/lydgenerator, som må programmeres i samsvar med TRT metoden, som den rammede vanligvis skal bruke mesteparten av dagen.

Pris for behandling for redusert toleranse for lyd, kan variere fra 5000 til 55000 kroner, avhengig av grad av plager, og om det også er behov for behandling for plagsom tinnitus og Tensor Tympani Syndrom.

Pris for høreapparat/lydgenerator kommer i tillegg. 

Time for utredning og vurdering hos hørselsspesialist og ØNH spesialist/lege: 
3900 NOK.

Hørsel og Tinnitusklinikken er en helprivat klinikk. 
Behandling og produkter dekkes ikke av NAV eller HELFO. 

Ta kontakt for en uforpliktet samtale, slik at vi kan vurdere om du kan ha nytte av behandling hos oss. 

Ta kontkat for gratis konsultasjon 

Dokumentasjon: 

This article was originally published by Pawel Jastreboff and Margaret Jastreboff in Frontiers in Neuroscience in 2023, and can be accessed at https://doi.org/10.3389/fnins.2023.895574.
Jastreboff PJ and Jastreboff MM (2023) The neurophysiological approach to misophonia:
Theory and treatment. Front. Neurosci. 17:895574. doi: 10.3389/fnins.2023.895574